Fra fjærball til high-tech: GOLFBALLENS UTROLIGE REISE
Golfballen kan virke som en enkel, liten hvit kule – men det er ingenting enkelt ved dens reise gjennom over fem hundre år. Gjennom århundrene har materiale, konstruksjon og teknologi endret seg radikalt, drevet av ønsket om større distanser, bedre kontroll, høyere holdbarhet og mer konsistent ytelse. Her tar vi et dypdykk i denne utviklingen.
Tre og lær: De aller første golfballene
Den tidligste formen for golf eller golflignende spill – antas å ha blitt spilt i Skottland og Europa i middelalderen. Mens det finnes referanser til ballspill med kølle og ball i Skottland fra 1400-tallet, er det ikke entydig bevist at de spesifikt var «golfballer». (Smithsonian Magazine)
Treballer
Historikere har funnet spor etter treballer i Skottland på 1400-tallet som mulige forløpere for golfballen. Disse var primitive og ujevn i form og ytelse, men markerte starten på ballens historie.
De lærdes strides om treballer faktisk ble brukt av golfere eller ikke.
«Hairy» og «Featherie» – lær og fjær
Fra omtrent 1600-tallet og fremover ble det vanlig å bruke en skinnpose (ofte lær) fylt med fjær (gåsefjær eller hønsefjær). Når skinnet og fjærene ble våte, ble de presset inn og tørket for å skape en hard ball. Denne typen ball kalles gjerne «featherie» (og noen ganger «hairy ball» – lærpose fylt med hår/fjær). (scottishgolfhistory.org)
Produksjonen var arbeidskrevende, og ballene var dyre.
Disse balltypene dominerte golf- og golflignende spill i flere hundre år, før materialinnovasjon måtte til.
Revolusjonen: Guttaperkaballen («Gutty»)
Midt på 1800-tallet kom en viktig endring: bruken av guttapercha – et naturmateriale fra trær (sapodilla‐treet) som produserte en gummiliknende harpiks. Denne ga mulighet for å forme harde baller med bedre holdbarhet og ytelse.
En kilde peker på et årstall rundt 1848 som startpunkt for “gutty”-ballen. (scottishgolfhistory.org)
Denne typen ball var billigere å produsere, mer holdbar enn featherie-ballene, og gjorde golf mer tilgjengelig for flere. (Smithsonian Magazine)
Gutty‐ballen ga også mulighet for metallkøller (jern) i større grad fordi den var mer robust mot slag.
Denne overgangen markerte en teknologisk milepæl – golfballen kunne nå produseres i større antall og med bedre kvalitet.
Allan Robertson, ble ansett som sin tids fremste ball- og køllemaker tidlig på 1800-tallet. I 1835, i en alder av 14 år, begynte Tom Morris (senere kjent som Gamle Tom Morris og golfens gudfar) å jobbe under Robertson på St. Andrews. De to jobbet sammen med å lage fjærkledde golfballer frem til guttie-ballen ble brukt. Robertson likte ikke guttien og så den som en trussel mot virksomheten sin. Morris så guttie-ballen som fremtiden til spillet. De to skiltes etter at Robertson sparket Morris for å ha spilt med en guttie. Morris åpnet sin egen butikk i Prestwick, som ble stedet for det første Open Championship.
Trådvikling og gummikjerne: Coburn Haskell-ballen
Ved slutten av 1800-tallet kom kanskje den største teknologiske endringen for golfballen: innføringen av en kjerne av gummi med rundtviklet gummitråd og ett ytre lag av nyere materialer.
Coburn Haskell, i samarbeid med selskapet B.F. Goodrich i Ohio, utviklet rundt 1898/1899 en ball med solid gummikjerne, viklet med gummitråd og ett ytre lag med gutta-percha eller balata. Ifølge Scottish Golf History oppgis patentåret 1899.
Denne konstruksjonen ga betydelig økt lengde og bedre ytelse. Dermed startet en ny æra for produksjon og ytelse på golfballer.
Dimplene – luftdynamikk og flytbane
Et interessant fenomen oppsto da golfere la merke til at slitte baller – med ujevn overflate – ofte fløy lengre enn nye, glatte baller. Det førte til forskning, og utviklingen av en strukturert overflate med fordypninger.
En standard historie er at ballen fikk “dimples” fordi forskere oppdaget at fordypninger (eller uregelmessigheter) reduserte luftmotstand og gav løft. En patent for dimplemønster ble registrert i 1905 av William Taylor.
En kilde sier: «Players discovered that older, nicked and dented gutties flew farther than smoother new ones.» (USGA)
Dimplene er nå standard – typiske golfballer har flere hundre dimpler (~300-400 som et gjennomsnitt) og mønsteret er optimalisert for balanse mellom spin, loft og drag.
Dermed ble balloverflaten – ikke bare materialet inni – en nøkkelkomponent i ytelsen.
Standardisering og massekonstruksjon
Ettersom golf vokste som idrett og utstyr utviklet seg, ble det behov for standarder og masseproduksjon.
I 1920- og 1930-årene begynte styrende organer som The R&A og United States Golf Association (USGA) å utstede regler for størrelse og vekt på golfballer.
Før 1990 kunne UK og USA ha litt ulike standarder for diameter. Etter 1990 ble det enhetlig standard. Materialer utviklet seg: fra tvunnete gummitråder og balata-dekke til to- og flerlagskonstruksjoner med dekker av Surlyn, urethane og andre elastomer (typer plast).
Produksjonen ble industriell, og golfballen som produkt fikk samme type kvalitet og konsistenthet som andre masseproduserte sportsartikler.
Bilde: 3 legender fra golfens historie og en president: f.v. Jack Nicklaus, Gary Player, Arnold Palmer og daværende president Gerald R. Ford. Bildet fra Pinehurst,1974
Moderne golfballer: flerlag, dekker og ytelse
Gjennom siste del av 1900-tallet og inn i 2000-tallet har golfballen blitt et presisjonsprodukt med mange ulike målgrupper: nybegynnere, amatører, og proffspillere.
Materialer og skall
I stedet for balata brukte man Ionomer, en type plast, til ytterskall fra og med 1960-tallet, som var billigere og mer slitesterkt. Premiumballer brukte ofte uretanskall for bedre følelsen og mer spinn rundt greenen. Mange moderne baller har 2-,3-, 4-, eller mer, der kjernen, mellomlag og ytre lag er optimalisert.
Ytelse og segmentering
Pro/Tour-ballene fokuserer på kombinasjonen av lengde, spin rundt greenen og kontroll. Det er Uretanskall på de aller fleste av disse ballene.
For amatører tilbyr produsenter baller med lavere spin, mer tilgivelse og høyholdbarhet. De har for det meste av en eller flere type ionomer, som f.eks Surlyn (patentert av DuPont).
Ballens design har blitt en del av spillestilen og utstyrsvalget til golfspillere.
Fra håndsydde lærballer fylt med fjær til moderne flerlagskuler med millimeterpresisjon – golfballen har gjennomgått en formidabel utvikling.
En ny Norsk utfordrer
Nå skriver norske Golf Unity AS et nytt kapittel i historien, med lanseringen av GU Pro --- 3U90, Norges første premium golfball.
GU Pro er designet for å levere topp ytelse under nordiske forhold.
– Vi ønsket å spille på en norsk ball som var like god som de beste. Da vi ikke fant den, bestemte vi oss for å lage den selv, forteller Billy Alexander Murcia Bollom, daglig leder i Golf Unity AS.
GU Pro kombinerer høy ballhastighet med stabil flukt og følsom kontroll – perfekt tilpasset norske temperaturer, vind og fuktighet.
Men for Golf Unity handler prosjektet om mer enn teknologi. Selskapet vil bidra til å utvikle norsk golf og gjøre sporten mer tilgjengelig hele året – både ute og inne.
– Vi tror på golf som en helårsidrett. Gjennom samarbeid med klubber, simulatorer og treningsmiljøer ønsker vi å inspirere flere til å holde spillet i gang – uansett årstid, sier Bollom.
